Bønneuke i fastetiden - Dagens andakt tirsdag 5.4.22
Ydmykhet
Kjærlighetsfruktenes framvekst i oss, skjer alltid i Jesu nærhet. Det er i ham vi modnes: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg». Joh 15,4
Så også med frukten ydmykhet. Jesus sier: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet». Matteus 11,29a.
"Lær av meg!" sier Jesus, den gode læreren - mild og ydmyk av hjertet.
Vi som tror på ham er hans elever, eller disipler om man vil. Mesterens skole, er det beste stedet å være i lære. I skolehverdagen får vi lytte til ham og bli kjent med ham, og hans underfulle rike blir vårt ved troen. Noen synes likevel at skolehverdagen er et åk. Jesus er inneforstått med det. Han nevner dette åket, men hans mildhet og ydmykhet oppveier for det. Åket lettes.
Å gå på skole hos ham, skulle være vår lyst og glede hver eneste dag, men dessverre skulker vi en del. I fraværsboka skriver vi, dersom vi er ærlige, at vi prioriterte annet framfor hans undervisning. Stagnasjon og huller i vår lærdom følger derav. Jesus utdanner oss til menneskefiskere, men mange har dessverre gått ut med hull i elementære deler av pensumet. Dette har medført en del arbeidsulykker ute på feltet. Ofte fordi stolthet har inntatt hjertet. Stolthet fungerer ikke i et yrke der ydmykt tjenersinn er en forutsetning. Særlig gjelder dette for den som er satt til lederoppgaver. Slike fall er dessverre store, og ikke alltid så lett å avhjelpe i tide, da stolte "tjenere" kan gi et skinn utad av å være så åndelig oppegående. Kong David var en som heldigvis fikk hjelp tidsnok. Det skjedde da profeten Natan gav seg god tid sammen med ham, og fikk tale ham til rette. Gud stod ved Natan den stolte David imot. Dette berget David, han fikk erkjenne og bekjenne sin synd, og han fant tilbake til Guds nåde i tide.
Ydmykhet er en frukt som læres ved å tilbringe tid sammen med Jesus ofte, og ta til seg hans veiledende ord. Inklusiv dets profetiske tiltale i våre liv.
Simeon var en slik elev, som holdt seg nær Jesus ofte. Han skoftet sjelden. Han var en mønsterelev kan man si. Men Simeon var også en type elev som måtte lære på den tøffe måten. Ydmykhet kommer ikke av seg selv. Han var både frambusende og selvsentrert. Han hadde mye overmot og stor tiltro til seg selv, i tillegg var han ganske stridslysten. Men Jesu undervisning forvandlet ham. Hans navn passet ham også bra i så høve. Simeon betyr: «Den som lytter». Det å lytte til Jesus fører oss inn i en prosess som både omdanner og modner oss.
Simeon fikk etter hvert tilnavnet Peter hos Jesus, et navn som både betyr stein og klippe. Simeon lyttet til Jesus, og ble en levende stein. Han ble modnet til å bli mer og mer lik Jesus. Da han ble mildere og ydmykere av hjertet, ble han vist stor tillit av Jesus. Han fikk være en ivrig tjener for menigheten. Jesus ble stor for ham. Selv ble han liten i seg selv. Det medførte at han fikk bli til stor hjelp for mange andre.
Selvbeherskelse
På skolen er vi som regel samlet i en klasse - slik som i en menighet. Jesus har ordnet det sånn. Han setter oss sammen med andre. Frukten selvbeherskelse er en type frukt som da får prøvd seg mye. I møte med våre medelever avsløres dens modenhet. Eller ofte - dens umodenhet: Hvor lite avholdende vi er fra å mobbe og dømme. Hvor fort vi slår inn på hevn. Tungen så snar til baksnakk. Løgnen så nærliggende for å slippe unna. Vår skyld lagt på en annen. Hvor lett vi skryter , og hvor kjapt vi blander oss i andres saker. Selvbeherskelse er en kunst å lære. Jesus søker likevel stadig etter flere utøvende kunstnere: Kom og lær av meg!
Disippelen Peter, han dro sverdet opp og hogg øret av yppersteprestens tjener. Jesus satte øret på plass igjen. Men to ting måtte på plass hos Peter: "Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd». Matteus 26,52 - Det var som om Jesus sa: "Simeon, sønn av Jona! Sverd og selvbeherskelse må på plass! Hold balansen, så du ikke faller!"
Peters læretid med Jesus hadde en bratt læringskurve, men han lærte selvbeherskelsens kunst over tid. Vi forstår det av hans brev, når han flere år senere deler av sin livsvisdom: «Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, og innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle». 2 Petersbrev 1,5-6.
Selvbeherskelse faller naturlig inn i Peters rekke. Han nevner: Troen, rett liv, innsikt, selvbeherskelse, utholdenhet, søskenkjærlighet, og kjærlighet til alle. Midtpunktet av disse sju, er selvbeherskelse. Den er som et balansepunkt som løfter og bærer, på samme måte som senterstativet i skolegårdens vippehuske. Der, midt mellom troen på Jesus - og hans kjærlighet til alle mennesker, står selvbeherskelsen. Den faller ikke, men balanserer og bærer elever, og menighetslemmer, midt i deres livsglade lek hos Jesus. Vippen går sin gang: Jesus - Kjærlighet til alle mennesker - Jesus - Kjærlighet til alle mennesker - Jesus...
-
Å komme nær til Jesus - innebærer at vi alltid får et bredere vippepunkt: Nærmere ham - og sendt av ham ut til våre medmennesker. Slik balanserer hans menighet en dyrebar last: Midt i livsglad lek: Jesus og menneskebarna han elsker.
Peter fikk lære selvbeherskelse. Åndens frukt som modnet og forvandlet ham. Peter tok ikke lenger Jesu plass. Han inntok tjenerplassen. Og han ivret for at andre skulle finne sin plass hos Jesus.
På slike som Peter, bygger Jesus ennå sin kirke.
Yngve Andersen
Tirsdag 5.4 kl. 19.00:
Tema: Ydmykhet og selvbeherskelse. Matt. 11,29 og 1. Petersbrev 1,5-8. Sang: 165: Hill deg frelser og forsoner.
Takk og bønn over dagens tema. Bønn for innvandrerarbeidet vår kirke driver i Norge. Bønneemne fra menighetens målplan: «Være en misjonerende menighet». Alta. Ungdommene.
Lesning i hjemmene: Salmenes bok: 135-150.
