Bønneuke i fastetiden - Dagens andakt mandag 4.4.22

Åndens frukt - trofasthet

"Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv" 2 Tim. 2,13

Det er dette budskapet vi kristne er kalt til å gå ut med. Til alle i en troløs verden. Gud elsker, og kaller alle til seg. Han kan ikke fornekte sin egen skapning. Han elsker hvert menneskebarn.

Er vi fullt og helt med ham i kallet og tjenesten? Nei, vi finner ofte vårt kall vanskelig. Vi må erkjenne at vi er av en annen natur enn ham. Vi er ofte troløse, men han er trygg og trofast.

Så er det slik at hans trofasthet og nåde er nok for oss. I hans Ord finner vi styrke for tjenesten, som i et solid tilfluktsrom hos ham: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor» Salme 46,2. «Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg, og ikke forlate deg» 5. Mos 31,6

Trofasthet betyr: å aldri gå tilbake på sine løfter. I ekteskapsinngåelser lover brud og brudgom å være trofaste. Ikke alle lykkes. Men Gud, som har innstiftet ordningen, viker aldri av fra sin trofasthet. Han har gitt oss sitt ja, og viker ikke fra sitt ja, han som har gjort seg til ett med oss, lik brud og brudgom. Han kan ikke selv gi skilsmissebrev til sin brud. Men hver enkelt av oss, har frihet til å gå bort fra ham. Det har dessverre hendt. Dog er han trofast og venter, lik faren i lignelsen om den fortapte sønn. Han venter og speider etter barnet sitt. Lengter.

--

En som fikk oppleve et tungt kall, var profeten Hosea. Gud ba profeten om en profetisk handling, å gjenspeile Guds egen kjærlighet til det troløse folket Israel: «Da Herren begynte å tale til Hosea, sa han: «Gå og ta deg en troløs kvinne og få deg horebarn! For landet er sannelig troløst og følger ikke Herren» Da gikk han og tok Gomer, Diblaims datter til kone» Hosea 1,2-3.

Hosea var lydig. Han giftet seg med Gomer, og elsket henne,. Hun hadde andre menn på si, men Hosea ble trofast hos henne. Trofasthet var vokst fram i ham. Det begynte å spire fram  «Da Herren begynte å tale til Hosea».  

Det er apostelen Paulus som skriver til Timoteus: «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv». Paulus hadde forfulgt de første kristne. Gomers synd stod nok for ham som langt mindre. Han omtalte seg selv, som den største synderen av alle. Jeg tror han mente det. Men Herren gav han en ny start. Jesus talte til ham på Damaskusveien: «Jeg er Jesus, som du forfølger». Paulus fikk senere stå i en rik, men ofte svært vanskelig tjeneste, men han forble trofast til Herrens kall.

Trofasthet, modnes fram i både Hosea og Paulus, fra da Herrens Ord fikk dem i tale. Det er også vårt viktigste kall i tjenesten: Å gi rom for Jesus og hans tale til oss. I kjærlighetsfellesskapet med ham, vokser kjærlighetsfrukt fram, trofasthet inkludert.

Det er en slik modning han ber om for alle sine: "Hellige Far, Hellige dem i sannheten. Ditt Ord er sannheten" Joh 17,17

 

Yngve Andersen

 

Mandag 4.4 kl. 19.00:

Tema: Trofasthet. 2. Tim. 2,13. Sang: 266: Stor er din trofasthet.

Takk og bønn over dagens tema. Bønn for Mali og våre samarbeidspartnere der. Bønneemne fra menighetens målplan: «Styrke det diakonale arbeidet». Nordkapp. Betakurset.

Lesning i hjemmene: Salmenes bok: 119-134

Powered by Cornerstone