Bønneuke i fastetiden - Dagens andakt torsdag 31.3.22

Guds fred

«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus». Filipperbrevet 4,6-7

Å skulle forklare «Guds fred, som overgår all forstand», er jo på et vis – litt vanskelig. Utfra det Paulus skriver her, så er Guds fred langt større enn min forstand, ja faktisk større enn all forstand. Da kan også min forklaringsevne bli noe haltende. Men det i seg selv forklarer en hel del: Guds fred er stor. Den er langt større enn meg. Den ligger utenfor meg, og den gis meg.

Jeg deler et lite dikt jeg har skrevet om Guds fred:

Ved Kristus blir Gudsfreden gitt,

ved Ånden den vil erfares.

Ved Guds ords visdom

vil den godt forklares.

Guds fred knyttes av Paulus til en - til Kristus Jesus. Denne freden har en virkning som kan erfares: Den bevarer våre hjerter og tanker i Kristus Jesus. I ham - som er større enn alle våre bekymringer, og større enn alt vi har på hjertet. Derfor kan vi også både be og kalle på Jesus og legge alt vårt fram for ham. Han som har makt til å løse alt. Det er om han vi synger i en sang: «Se, han kommer han som alle verdens floker løse kan. Fredens morgen uten skyer bryter inn!»

I Romerbrevet 5,1 skriver Paulus: «Da vi altså er blitt rettferdiggjorte ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus». Vi er nok vant til å tenke at fred er en følelse inni oss. Det er riktig, men denne freden er noe annet enn flyktige følelser, heldigvis. Den freden med Gud, som her beskrives, eier vi ved vår Herre Jesus Kristus, og vi er blitt rettferdiggjorte ved tro, står det. Det står ikke at vi har rettferdiggjort oss selv, slik vår forstand så gjerne vil lære oss å tro. Nei, vi er tvertimot blitt gjort rene og rettferdige, og vi eier og har denne freden - ved ham. Da har vi en fred som ligger utenfor våre følelser, men - den kan erfares, så til de grader!

Carl Fredrik Wisløff beskriver noe av dette, i andaktsboken «Daglig brød»: «Fred med Gud – det er den nye stilling som vi er kommet i ved omvendelse og tro på Jesus. Da er synden tilgitt, og synderen står for Gud i Kristi rettferdighets rene og hvite drakt. Da er synderen ikke lenger under Guds vrede for sine synders skyld, men under hans nåde og kjærlighet for Jesu skyld. Gud holder fred med ham, det hersker fred mellom Gud og ham». En fred som hersker! Det er en skikkelig stor og god fred å erfare! Fredsfyrstens fred!

«Har du fred med Gud?» Det var ei kvinne som fikk dette spørsmålet av en omreisende forkynner. Jeg synes det er et godt spørsmål å stille, men det gjøres kanskje altfor sjelden i dag. Selv har jeg heller ikke den store frimodigheten den veien, og mange gode og viktige samtaler går nok dermed tapt. Denne kvinna svarte veldig godt på spørsmålet hun fikk, særlig fordi hun forankret sitt svar i Guds eget ord. Hun sa først: «Vent litt!» Så fant hun fram sin Bibel, og slo opp i Romerbrevets vers nevnt ovenfor. Hun leste ordene der høyt for dem begge, og konkluderte: «Ja, jeg har fred med Gud! Her sier Guds Ord at jeg har fred med Gud ved min Herre Jesus». Jeg synes hun fant en solid begrunnelse, og i tillegg trodde hun Guds ord på en fin måte. Jeg tenker det må ha vært en gledelig stund for dem begge to.

Jeg har det ofte slik som henne, at jeg trenger å la Guds ord forkynne Guds fred for meg, igjen og igjen. Jeg trenger det fordi min forstand baler det til. Fordi mine bekymringer gir meg engstelse: Kan jeg virkelig være et Guds barn? Og fordi alt det mangslungne jeg har i mitt hjerte leder meg inn i motløshet. Da, inn i min situasjon, er det godt å ha det håndfaste Guds ord: Hvor hans fred rekkes meg uforskylt og bevarer mitt hjerte og mine tanker i Kristus Jesus. Jeg erfarer i ham, at jeg er et Guds barn av bare nåde. Slik vil jeg tro, på en enkel og solid måte: Alt jeg trenger gis meg av Jesus, især Guds fred:

«Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» Joh. 14,27.

Yngve Andersen

Bønneuke i fastetiden – i Alta Frikirke:

Torsdag 31.3 kl. 19.00:

Tema: Fred som overgår all forstand. Fil. 4,7. Sang: Nr. 492: En stille stund med Jesus.

Takk og bønn over dagens tema. Bønn for Israel og de palestinske områdene, og våre medarbeidere der. Bønneemne fra menighetens målplan: «Styrke det diakonale arbeidet». Bønn for formiddagstreffet. Loppa.

Lesning i hjemmene: Salmenes bok: 40-61.