Bønneuke i fastetiden - Dagens andakt tirsdag 29.3.22
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse». Galaterne 5,22-23a
For noen år siden arbeidet jeg i byggebransjen. Vi ansatte var invitert til personalmøte i bedriften. Vi skulle være med og utforme nye verdier i bedriften. Verdier som skulle prege vårt arbeidsmiljø, men også brukes som positive elementer i bedriftens reklamemateriell.
På møtet ble gode innspill etterspurt fra ledelsens side. En etter en tok ordet. Og min tur kom. Da var allerede verdier som dyktighet, nøyaktighet og pålitelighet blitt nevnt av andre. Med et smil om munnen tok jeg til orde for den beste verdien: Kjærlighet. Man burde satse på den!
Jeg fikk ikke helt gehør for forslaget. Kjærlighet passet nok ikke helt for reklamemateriell i byggenæringen. Litt ullent var det også, ble det sagt. For hva er egentlig kjærlighet - i byggebransjen? Ja, det ble mest morsomt egentlig, og forståelig nok så falt mitt forslag i den sammenhengen. I menigheten derimot bør det stille seg helt anderledes.
Paulus skriver om kjærlighet som Åndens frukt til menighetene i Galatia, og han gjør det med fullt alvor. For de har vært så snare til å gi avkall på det gode for heller å følge sine kjødelige lyster. Kjærlighet har måttet vike for kjødelighet. Det må ikke skje. Han maler derfor ut Åndens frukt for dem - ni gode frukter. Fremst av disse nevnes kjærlighet. Jeg tror at de neste åtte utdyper denne første. Gir oss en tydeliggjøring av hva kjærligheten er, så den ikke skal være ullen, eller ukjent, for oss. Vi skal eie kunnskap om kjærligheten. Den er: Glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.
Men viktigst av alt: Jesus er denne Kjærligheten. Han er den fullkomne som beskrives. Det ene virkelig gode menneske som har levd. Åndens frukt er hans person og hans karakter. Hans himmelske og herlige natur. Ser vi ham som han er, så bør han også bli vårt fokus videre. For da ser vi en skjønnhet av en person, med en karakter som overgår alt. Når det blir slik med oss, da har også Ånden fått det som han vil med oss. Får han oss til å se Jesus slik, så vet han at vi eier alt godt som vi trenger til, og han vil glede seg stort.
Ånden, med sin tilstedeværelse i våre liv, ønsker å prege oss og likedanne oss med Jesus. Å la all hans gode natur vokse fram i oss, slik som frukten på et frukttre vokser fram av treet den tilhører. En dag skal vi som tror på Jesus, også bli ham helt lik. Bli bare kjærlige og gode. Det vil skje når vi er vel framme hos Jesus. Men alt her på jord burde min neste kunne nyte frukten jeg er gitt å bære. Det er Guds gode vilje med mitt liv, at min neste skal nyte godt av at jeg er til. Hvis Ånden får gjort meg til en kjærlighetens fruktbærer, vil det forbedre min nestes liv. Hvis jeg derimot velger å være kjødelig opptatt, så vil det forverre min nestes liv.
Asbjørn Kvalbein skriver i sin andaktsbok «Nærmere» om hvordan vi blir fruktbærere som våre medmennesker kan få glede av: «Når frukttreet blir mindre opptatt av å være noe, trekke oppmerksomhet og stå i fokus, da blir det virkelig et tre som bærer frukt. Da vil Ånden selv skape det som de andre trenger».
Yngve Andersen
Bønneuke i fastetiden - Nærmere Jesus - Nær mennesker
Tirsdag 29.3 kl. 19.00: I Alta Frikirke.
Tema: Kjærligheten. Gal. 5,22-23 og Joh 15,13. Sang: Nr. 377: Kjærlighet fra Gud.
Takk og bønn over dagens tema. Bønn for Japan og våre utsendinger der. Bønneemne fra menighetens målplan: Være en flergenerasjonsmenighet med et levende familie. barne og ungdomsarbeid". Bønn for Søndagsskolen. Porsanger.
Lesning i hjemmene: Salmenes bok: 1-23.
