Jesus av Josefs hus

«Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de». Lukas 4,16-22

Jesus står på terskelen til sin tjeneste. Før han går videre ut, skal hans kjære få del i livgivende ord. I Nasaret, i hans barndoms synagoge er de. Familie, hans nære slekt. Her er barndommens lekekamerater, naboer, venner. De som kjenner ham. Josefs sønn. En gutt de har tørket snørret for, en barnekropp de har renset skrubbsår for, og stilnet hans gråt. Nasaret kjenner også skammen som hviler over Josefs hus. Gutten ble født før ekteskapet. Nasaret - den minste byen i Gallileas karrige landskap. Ofte utsatt for hånord. Alle har de bøyd sitt hode i skam når finfolket lot ordene uttales mot dem: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Naturlig er det å bli preget selv. Fatte tiltro til hånsord. Jo, de blir berørt av Jesu ord om nåde den dagen. De undrer seg over hans mektige tale. Likevel feller de en dom lik de store har lært dem: «Kan det komme noe godt fra Josefs hus?».Mennesker tar sine valg. Ofte med manglende kunnskap. Vi ser som i et speil, i en gåte. Det er vanskelig å forstå at Gud velger seg karrige Gallilea, lille Nasaret og en nedvurdert familie. Men Gud tar alltid bolig i det som «ingenting» er, slik som da han skapte første gang i det «øde og tomme». 

Vi må kunne anta at datidens nasareere var ukjente med dybdene i Josefs hus. I deres hjertesorger og lovsanger. Josef og Maria, et par av de gode. De «stille i landet». Av de
ydmyke. Av folk som grunnet på ting i sitt hjerte, framfor å åpenbare hemmeligheter før Guds time. Guds perle var der, ivaretatt, men skjult var den ennå. Denne dagen blir den vist
fram, den stråler, for så å bli tråkket ned i gjørme. Ennå i dag er han skjult for mange, men fortsatt ropes det ut et nådens år til de som vil komme. Og noen kommer. Mange tar bolig hos ham, mange fortsatt mer kjent for sin fortid enn for sin nåtid. Kjent for liv i rus, for fall, for sine psykiske plager. Hjelpeløse takker nok alltid lettere ja til hjelp fra ham. Mange kommer dessverre aldri med. Å bli forbundet med «Josefs hus» er for mange - å tape ansikt. Jesus la fram sin programerklæring den dagen. En tale, lik den som ofte holdes av nye ledere. Nye strategier og nye planer motiverer. Jesus derimot, holder en gammel tale. Ord fra profeten Jesaja, om nåde, om Messias som skal komme. De berøres. De gjenkjenner: Godt budskap for slike fattige og plagede som dem. De motiveres til å tro ham. Men ankepunktet kommer: Ordene uttales av Josefs sønn. De kjenner til ham. De støter ham snart fra seg, under hissige tilrop: «Messias fra Nasaret liksom! Josefs sønn! Skammelig!» 

Han er kommet til oss. Og fra små hverdags-influencere ropes det ennå ut et nådens år: «Kom! Han er her iblant oss. I dette kalde landet. I denne rare byen du kaller din. I det mest
belastede området. Du finner han her hos de han kaller sine minste. Vi, kommet fra alle folk, også av de hardt prøvede. I sykdom. Andre i forfølgelse. Noen lammet av frykt, andre utslått
av rus. Fra fengsel, men heldigvis også fra stille farvann. Ennå bøyer noen få vise forundret sine knær og blir små, også de. Mange har også bodd her fra før de kan minnes.
Her i huset er gleden stor i hjertene, men sorg er ennå vår bør på skuldrene. Noen av våre gikk ut og kom bort. Ennå leter han, ennå lengter han, og roper ut et nådens år - ennå.
Vi er familie. Søsken i Josefs hus. Kom også du! Han venter, vil gjøre seg kjent og nær også for deg. Vi har erfart ham. Han er Guds gode Sønn. Han gir nytt liv i oss som «ingenting» er.
Oppreisning, tilfriskning og fred med Gud. Den eldgamle planen står fortsatt ved lag. Du er invitert hjem til kjærlighetens og nådens hus! Kom kjære!