Jesus berger Peter fra å drukne

«Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!» Matteus 14:22-33

En søndagsskolelærer spurte en gang barna, hva som var det største ved denne hendelsen. Ei jente på rundt 10 år rakte opp handa og fikk ordet. Hun fastslo: «Det største er at Jesus berget Peter fra å drukne!» Søndagsskolelæreren måtte gi henne helt rett.

Mange av oss voksne ville nok fort ha svart at det største var at Jesus og Peter kunne gå på vannet. Jenta derimot hadde sett noe mellom linjene som var langt viktigere: At Jesus berget Peter fra å dø den dagen.

Det fine er også at Jesus reddet Peter selv om Peter kom i sterk tvil. Mange tror nok også at tro og tvil er to motsatte ting. Men det er det ikke. Tro og tvil går hånd i hånd hos oss mennesker. En stund er troen sterk, i neste stund kan troen være tilsvarende svak.

Det motsatte av tro, er nemlig ikke tvil. Det motsatte av tro, er vantro, det å ikke ville tro. Det tvilende mennesket er ikke der, for det tvilende mennesket vil ofte være lei seg for sin tvil. Mens den vantro ofte har tatt et bevisst valg: Forkastet troen. Vil ikke tro.

Det er godt at det ikke er vår mengde av tro som gjør at Jesus kan makte å berge oss. Peter hadde plutselig så lite tro, men Jesus rekker gladelig ut ei hånd. Alt Peter gjorde var å gjøre det eneste riktige. Han påkalte Jesus i sin nød: «Frels meg! Berg meg!»

Straks rakte Jesus ut hånden. Ei bønn om hjelp kan Jesus aldri avslå. Peter hadde lite tro, en tvilende tro, men tro nok i massevis! Enhver kan derfor påkalle Jesus i sin nød, og straks få erfare at Jesus både berger og frelser.

Yngve A. Andersen

Pastor Alta Frikirke